Det store skolesviket av Karl-Eirik Kval

Karl-Eirik Kval er lektor og cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap. Han underviser i samfunnsfag og matematikk i videregående skole. Han har også bakgrunn som journalist og har i mange år deltatt i den offentlige debatten om norsk skole.

Det store skolesviket - En diagnose og 18 forslag til forbedringer er Kvals oppgjør med norsk skolepolitikk. Norge er et av de landene som bruker mest penger på skole. Hva kan det da komme av at resultatene er middelmådige sammenlignet med andre land i internasjonale undersøkelser? Hvorfor dropper så mange ut av skole? Hvorfor har sosial bakgrunn så stor betydning? Hva kan det komme av at fravær og forseintkomming har blitt et så stort problem?

I denne boka undersøkes og belyses mange av de forholdene som gjør at så mange elever lærer mye mindre enn de ellers kunne gjort -  først og fremst i videregående skole. Til slutt kommer 18 råd for hvordan skolen og skolesystemet kan endres til det bedre.

Dette er boka for de som direkte eller indirekte merker hvordan dagens skole fungerer: lærere, elever og foreldre. Og for dem som bestemmer hvordan skolen skal være: politikere og byråkrater.

Les mer her og her

Den globale baby (2013) av Mala Naveen

I denne boka med undertittel: "Det norske surrogatieventyret i India" ønsker forfatter Mala Naveen å vise at surrogati ikke kan sidestilles med kynisk menneskehandel, slik en norsk minister uttalte i 2011. Debatten som fulgte etter denne uttalelsen, var skarp, og enkelte hevdet at norske barnløse par hadde skapt en industri som tvang fattige kvinner til å bli fødemaskiner for Vesten.

Naveen reiste til India for å finne ut hva som lå bak fenomenet som hadde skapt så store overskrifter i Norge. Hun møtte indiske surrogatmødre og barnløse norske par, klinikker, aktivister, leger, akademikere og kommentatorer i arbeidet med boken.Svarene hun fant i landet hvor alles babydrømmer gikk i oppfyllelse, var både beroligende og forstyrrende.


Du kan lese anmeldelse av boka her, og mer om forfatteren og tanken bak boka her.

Bak lukkede dører av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse

Når man hører ordet voldtekt, dras tankene fort i retning av et overfall i en mørk park sent på kvelden. I den kollektive bevisstheten er det den «typiske» eller den «ekte» voldtekten. Men disse voldtektene er ikke typiske i det hele tatt. Den typiske voldtekten begås av en nær bekjent, en venn, kjæreste, ektefelle eller tidligere partner. De begås av menn mot kvinner og av kvinner mot menn. Regjeringens voldtektsutvalg konkluderte i sin rapport med at det begås et sted mellom 8000 og 16 000 voldtekter i Norge hvert år.

Bak lukkede dører - en bok om voldtekt tar forfatterne Anja Emilie Kruse og Anne Bitsch et oppgjør med mytene om voldtekt. Gjennom intervjuer med mannlige og kvinnelige voldtektsofre får leseren innblikk i en type seksuelle overgrep som ofte forties i den offentlige debatten i Norge: De som skjer bak lukkede dører, mellom ofre og overgripere som kjenner hverandre.

Leseren tas også med på tilskuerbenken bak rettens lukkede dører, og blir presentert for et dystert bilde av en rettsstat som skiller mellom såkalte verdige og uverdige ofre. Forfatterne knuser myten om likestillingslandet der kvinner og menn har full seksuell frihet, og tar til orde for en ny voldtektspolitikk som er basert på gjensidig nytelse og sex uten skam.

 

Både myten om offerets egen skyld i voldtekter og andre seiglivede forestillinger blir grundig tilbakevist og gjennomgått i et eget kapittel i boken.

 

Les mer om denne viktige boka og temaet her og her.

Sokrates og sjøpungen - flukten fra kunnskapen av Bjørn Vassnes

Flykter vi fra kunnskapen? Har kultur- og samfunnseliten ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge? Det er diagnosen fra landets fremste forskningsjournalist, Bjørn Vassnes. Og kanskje har han litt rett?

Norges fremste forskningsjournalist og gullpennvinner Bjørn Vassnes tar i denne boka opp kunnskapsproblematikken på en mer grunnleggende måte enn noen andre før ham:  Hva er «kunnskap», og hvorfor er det livsfarlig å forveksle kunnskap med «informasjon»? Er dårlige resultater i skolen bare symptomer på en dypere krise, som har utviklet seg siden vi vant det store loddet i Nordsjøen?

Hvorfor gjør internett oss dummere og ikke klokere? Hvordan skal vi møte de gigantiske utfordringene vi nå ser begynnelsen på, med en forfeilet kunnskapspolitikk?

En sjøpung er et lite dyr som på larvestadiet har en svært liten hjerne, men ingen munn. Når sjøpungen har funnet en stein på havbunnen den kan feste seg til, begynner den å fordøye sin overflødige hjerne – samtidig som den praktisk nok utvikler en munn som kan åpnes på vidt gap. Slik klarer den i sin snedige passivitet å leve av det som tilfeldigvis strømmer forbi. Vassnes drar analogier mellom sjøpungens og nordmannens bekymringsløse tilværelse. Etter at oljepengene strømmet inn har man ikke lenger behøvd å anstrenge seg, i dette rikeste av rike land hvor man til og med varmer opp togperrongene om vinteren. «Noen hjerne hadde vi ikke bruk for lenger», skriver Vassnes lakonisk.

Les mer om kunnskapsdebatten her og her. Og vil du lese selv og kanskje delta i debatten, finner du boka her.