Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Fugletribunalet er vinneren av Ungdommens kritikerpris 2013/2014, og her er juryens begrunnelse:

"Ravatns andre roman, Fugletribunalet, følger to personer som ved en tilfeldighet flytter sammen. Allis Hagtorn blir hushjelp og gartner for den mystiske Sigurd Bagge, i hans trevilla. Han isolerer seg i sitt arbeidsværelse hele dagen, og lever som om han er skyld i en stor forbrytelse. Allis har på sin side satt hele sin karriere på spill, etter en skandale som er blitt kjent i offentligheten. Begge har et intenst ønske om å sone for sin fortid. Begge bærer på en stor skam. Men kan den andre egentlig hjelpe?

Romanen er skrevet i en intens thriller-stil, og Ravatn makter å skape en sterk tekst ved antydninger og et skarpt blikk for menneskelig selvforakt. Knappe dialoger åpner et univers av lengsel etter ødeleggelse, men også etter forsoning. Fugletribunalet er svært moden og vittig på samme tid, og illustrerer hvor vanskelig det er for oss mennesker å åpne opp for en annens sårbarhet."

God bok!
Les intervju med Agnes Ravatn her.

Fredrikke Marie Qvam. Rabaldermenneske og strateg. Av Magnhild Folkvord

Qvam har stort sett bare vært kjent som stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), men ifølge forfatteren av denne biografien, Magnhild Folkvord, var hun trolig like viktig som Gina Krog i kampen for kvinnelig stemmerett. I denne biografien forsøker hun å plassere Qvam på det øverste galleriet av norske «strateger».
Forlaget skriver om denne boka:
Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) var en av de helt sentrale strategene i kampen for full stemmerett for kvinner. Som leder for flere kvinneorganisasjoner stod hun i spissen for stemmerettskampen for kvinner på slutten av 1800-tallet. Målet ble nådd i 1913, men det satte ikke på noen måte punktum for Qvam sitt politiske og organisatoriske engasjement. Qvam ble ikke uten grunn kalt Korridorenes Dronning, og hun påvirket gjerne landets ledende menn ved å gå gjennom konene deres. 

Selv var Fredrikke Marie Qvam gift med Ole Anton Qvam, en sentral Venstre-politiker. Mye sykdom, to barn som døde tidlig, en sønn som døde av tuberkulose 25 år gammel, og et dødfødt barn satte et sterkt preg på livet hennes.

Tips til bøker på nynorsk

Nynorsk er en viktig del av vår kulturhistorie og vårt norske språk. Dialekter er fascinerende og nynorsk er som de fleste vet, et skriftspråk som er basert på talemål fra ulike norske dialekter, mens bokmål er en fornorsket utgave av dansk skriftspråk. Nynorsk er altså et moderne skriftspråk, i motsetning til gammelnorsk eller mellomnorsk.

Nynorsk er likestilt med bokmål og derfor er det også greit å lære seg skriftspråkets historie, skriveregler og skrivemåte. Les mer om norsk språkhistorie her.

Skal man lære seg å skrive nynorsk og få språket til å flyte godt, er det lurt å lese bøker på nynorsk. Klikker du på denne lenken, finner du tips til mange fine nynorskbøker innen ulike sjangre. Heftet er utarbeidet av Haugesund folkebibliotek: Bøker på nynorsk.

God bok!

Samtale ventar av Marit Eikemo

I Samtale ventar møter vi Elisabeth Brenner, 38 år og eksjournalist som har gått på en smell og har havnet på attføring. Gjennom NAV får hun en ny sjanse i arbeidslivet: hun skal samle inn dialektprøver for et forskerteam ved UiB, og reiser derfor til det lille tettstedet Einvik på vestlandet. Hjørnesteinsbedriften har gått konkurs og fastlegen skriver generøst ut antidepressiva til frustrerte husmødre og alkoholiserte tidligere arbeidere. Her skal hun gjennomføre intervjuer med et representativt utvalg av lokalbefolkningen. Hun flytter inn på arbeiderbrakka, eid av en fordrukken sjuskete og ensom enke og omgitt av like ensomme menn.

Lokalbefolkninga er nysgjerrige og ivrige etter å hjelpe, og hun blir snart kjent med flere. Men arbeidet er verken godt eller effektivt. Brenner klarer ikke å skille mellom jobb og privatliv, og får stadig større problemer med relasjonene på stedet. Folk stiller seg mer og mer tvilende til hvem hun er og hva hun driver med.

Dette er en tragikomisk bok om sosiale medier, ensomhet og lengsel etter å delta i et større fellesskap. Eikemo skriver med en tørrvittig ironi, og det er spissformulert og lett karikert. Og skremmende nok, høyst gjenkjennelig.
Du kan lese anmeldelse av boka her.
Dette er en bok som det er vanskelig å legge fra seg, anbefales!