Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Fugletribunalet er vinneren av Ungdommens kritikerpris 2013/2014, og her er juryens begrunnelse:

"Ravatns andre roman, Fugletribunalet, følger to personer som ved en tilfeldighet flytter sammen. Allis Hagtorn blir hushjelp og gartner for den mystiske Sigurd Bagge, i hans trevilla. Han isolerer seg i sitt arbeidsværelse hele dagen, og lever som om han er skyld i en stor forbrytelse. Allis har på sin side satt hele sin karriere på spill, etter en skandale som er blitt kjent i offentligheten. Begge har et intenst ønske om å sone for sin fortid. Begge bærer på en stor skam. Men kan den andre egentlig hjelpe?

Romanen er skrevet i en intens thriller-stil, og Ravatn makter å skape en sterk tekst ved antydninger og et skarpt blikk for menneskelig selvforakt. Knappe dialoger åpner et univers av lengsel etter ødeleggelse, men også etter forsoning. Fugletribunalet er svært moden og vittig på samme tid, og illustrerer hvor vanskelig det er for oss mennesker å åpne opp for en annens sårbarhet."

God bok!
Les intervju med Agnes Ravatn her.

Endring av praksis i klasserommet - med bidrag fra Rissa vgs.

Endring av praksis i klasserommet. En artikkelsamling om utviklingsarbeid, samarbeid, erfaring og forskning, redigert av Rita Riksaasen og Inger Langseth, er en bok som er skrevet av lærere, forskere og skoleledere.

Forfatterne beskriver hvordan en kan få til endring av praksis og ønsker å inspirere leserne til utviklingsarbeid i klasserom og skole. Boka viser eksempler på hvordan en forsker arbeider som "ekspert" og modell for lærerne. Den viser hvilke positive og negative følelser som kommer til utrykk i et utviklingsarbeid. Videre viser boka hvordan skoleledere har lagt til rette for lærernes kompetanseutvikling.

Det vises til eksempler på hvordan skriverammer og IKT brukes i engelskundervisningen og på hvordan synlig og usynlig pedagogikk kan brukes i veiledning og undervisning og til hvordan ansvar for egen læring og vekt på indre motivasjon kan føre til manglende innsats blant elever.

"Våre egne" Randi Nordgaard Hermstad og Åshild Elvebakken har også bidratt til artikler i denne boka.

Sosiale antenner har mange frekvenser av Rønhovde og Ekevik

Kjenner du noen som har Asperger syndrom? Har du kanskje diagnosen selv? Da vet du kanskje at Asperger ses på som en mild grad av autisme, og derfor nå skal hete autismespekterforstyrrelser (ASD).

Er ASD noe man får eller noe man er født med?
Arter det seg ulikt hos gutter og jenter?
Hva burde lærere vite om elever med autisme?

Kan man leve et bra liv med ASD?

Disse og flere spørsmål får du svar på i denne boka, skrevet av Ellen Ekevik og Lisbeth Iglum Rønhovde. De synes det er viktig at lærere og andre som jobber med barn og unge får mer kunnskap om autisme, særlig mild grad av autisme.

Like viktig er det at barn og unge vet om hva søsken, noen i klassen eller kanskje de selv strever med.

Denne boka er gitt ut med støtte fra Leser søker bok.

Den globale baby (2013) av Mala Naveen

I denne boka med undertittel: "Det norske surrogatieventyret i India" ønsker forfatter Mala Naveen å vise at surrogati ikke kan sidestilles med kynisk menneskehandel, slik en norsk minister uttalte i 2011. Debatten som fulgte etter denne uttalelsen, var skarp, og enkelte hevdet at norske barnløse par hadde skapt en industri som tvang fattige kvinner til å bli fødemaskiner for Vesten.

Naveen reiste til India for å finne ut hva som lå bak fenomenet som hadde skapt så store overskrifter i Norge. Hun møtte indiske surrogatmødre og barnløse norske par, klinikker, aktivister, leger, akademikere og kommentatorer i arbeidet med boken.Svarene hun fant i landet hvor alles babydrømmer gikk i oppfyllelse, var både beroligende og forstyrrende.


Du kan lese anmeldelse av boka her, og mer om forfatteren og tanken bak boka her.

Særemne kan være slitsomt! :-)

Å skrive fordypningsoppgave i norsk er ikke alltid like enkelt. Møt "Yngve" som forteller om sitt traumatiske møte med oppgaven som tidligere ble kalt "særemnet".

 

Videoen er laget av Deichman, og du kan lese mer her.

Justismordets retorikk av Dragvoll, Ekeland og Linneberg

I denne boken viser forfatterne Johan Dragvoll, Bjørn C. Ekeland og Arild Linneberg hvordan økt kompetanse på litterær fortolkning i norsk rettsvesen, kan forhindre at justismord blir begått.

Forfatterne er forskere ved Universitetet i Bergen, der de arbeider med humanistiske rettsstudier; rettsvesenet sett fra en humanvitenskapelig synsvinkel.

"Alle" er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff, og hva er rettferdighet? De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord.
Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord?

Justismordets retorikk handler om dette. Nærmere bestemt handler Justismordets retorikk om fortellingenes betyning i retten, og om retten som teater. Enhver dom i en rettssal forutsetter nemlig ei fortelling som svarer på den klassiske retorikkens seks spørsmål: Hvem gjorde hva når hvor hvordan og hvorfor?

Denne boka er skrevet av tre litteraturvitere. Hvorfor? Når vi har med justismord å gjøre, er de fortellingene som fortelles i retten falske, eller fiktive: oppdiktede, diktning! Hvordan slik diktning oppstår i retten er denne bokas hovedemne.
Justismordets retorikk tar for seg justismord generelt, men også både gamle og nye, kjente og ukjente, mulige eller sannsynlige justismord fra Ridder Blåskjeg til i dag. Stemoren, Tengs, Treholt, Torgersen, Liland og Moen er rettssaker som vies spesiell oppmerksomhet.

Når fortellingene utvikles i retten, utfolder de seg som et teater som spenner fra farse og komedie til absurd drama. Rettens teater er alltid et drama som munner ut i dommen. I tilfellet justismord, er dommen feil, da er teateret i retten en tragedie.

Fredrikke Marie Qvam. Rabaldermenneske og strateg. Av Magnhild Folkvord

Qvam har stort sett bare vært kjent som stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), men ifølge forfatteren av denne biografien, Magnhild Folkvord, var hun trolig like viktig som Gina Krog i kampen for kvinnelig stemmerett. I denne biografien forsøker hun å plassere Qvam på det øverste galleriet av norske «strateger».
Forlaget skriver om denne boka:
Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) var en av de helt sentrale strategene i kampen for full stemmerett for kvinner. Som leder for flere kvinneorganisasjoner stod hun i spissen for stemmerettskampen for kvinner på slutten av 1800-tallet. Målet ble nådd i 1913, men det satte ikke på noen måte punktum for Qvam sitt politiske og organisatoriske engasjement. Qvam ble ikke uten grunn kalt Korridorenes Dronning, og hun påvirket gjerne landets ledende menn ved å gå gjennom konene deres. 

Selv var Fredrikke Marie Qvam gift med Ole Anton Qvam, en sentral Venstre-politiker. Mye sykdom, to barn som døde tidlig, en sønn som døde av tuberkulose 25 år gammel, og et dødfødt barn satte et sterkt preg på livet hennes.