Justismordets retorikk av Dragvoll, Ekeland og Linneberg

I denne boken viser forfatterne Johan Dragvoll, Bjørn C. Ekeland og Arild Linneberg hvordan økt kompetanse på litterær fortolkning i norsk rettsvesen, kan forhindre at justismord blir begått.

Forfatterne er forskere ved Universitetet i Bergen, der de arbeider med humanistiske rettsstudier; rettsvesenet sett fra en humanvitenskapelig synsvinkel.

"Alle" er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff, og hva er rettferdighet? De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord.
Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord?

Justismordets retorikk handler om dette. Nærmere bestemt handler Justismordets retorikk om fortellingenes betyning i retten, og om retten som teater. Enhver dom i en rettssal forutsetter nemlig ei fortelling som svarer på den klassiske retorikkens seks spørsmål: Hvem gjorde hva når hvor hvordan og hvorfor?

Denne boka er skrevet av tre litteraturvitere. Hvorfor? Når vi har med justismord å gjøre, er de fortellingene som fortelles i retten falske, eller fiktive: oppdiktede, diktning! Hvordan slik diktning oppstår i retten er denne bokas hovedemne.
Justismordets retorikk tar for seg justismord generelt, men også både gamle og nye, kjente og ukjente, mulige eller sannsynlige justismord fra Ridder Blåskjeg til i dag. Stemoren, Tengs, Treholt, Torgersen, Liland og Moen er rettssaker som vies spesiell oppmerksomhet.

Når fortellingene utvikles i retten, utfolder de seg som et teater som spenner fra farse og komedie til absurd drama. Rettens teater er alltid et drama som munner ut i dommen. I tilfellet justismord, er dommen feil, da er teateret i retten en tragedie.