Tips fordypningsemner/særoppgaver


Fordypningsoppgaven - Tips








Særemnet i norsk er en fordypningsoppgave omkring en selvvalgt problemstilling med tema fra faget. Du velger selv hvilken del av norskfaget du vil ta utgangspunkt i. Du kan velge et språklig, eller språkhistorisk tema, litteratur, litteraturhistorie osv.



Forfatterstudium:
Du velger 3 forskjellige bøker skrevet av samme forfatter. Hovedmålet er å få fram noe om forfatterskapet, ut fra det du har lest.


Sjangerstudium:
Velg 3 bøker av ulike forfattere innenfor det samme sjanger, f.eks.  3 ulike krimforfattere, science fiction osv.
En annen mulighet er å velge et tema, f.eks. oppvekst,bygda, familiehemligheter, bruk av rusmidler, sykdom, forbudte bøker, krig, forbrytelser osv.


Fra bok til film:
Sammenlign bok og film.
Trenger du mer hjelp til å skrive særemne? Her er noen nettsider til hjelp og inspirasjon:

Senja videregående skole:  https://senjavgsbiblioteket.wordpress.com/




Deichmanske bibliotek – særemne: http://tema.deichman.no/




Tips:


1. Avgrens problemstilling om den er omfattende nok eller kan misforståes. Diskuter problemstillingen med læreren FØR du begynner!
2. Hva er det du vil si? Hva skal du skrive i konklusjonen? Noter ned det du tenker når du leser- det er lett å glemme!
3. Når du skriver: holder deg til saken! Særemnet ditt skal være interessant å lese for andre. Skriv enkelt!
4. Kilder: skriv opp nøyaktig referanse til alle kilder du bruker! Vurdere hele tiden om kilden du vil bruke er troverdig og relevant. Dette gjelder særlig hvis du skal bruke internett som kilde.
5. Får noen du stoler på til å lese gjennom det du har skrevet før du leverer




 



Fordypningsemne: Tema

Lurer du på hva du skal skrive om i fordypningsoppgaven? Under kan du studere noen eksempeloppgaver som kan gi deg noen ideer til oppgaver med emne tema og noen angrepsvinkler. 

Emne: tema


A Det ondes problem


Jena Bjørneboe: Bestialitetens historie og Salman Rushdie: Skam

  1. Hva slags verk er Bestialitetens historie av Bjørneboe? Gi en kort presentasjon.
  2. Hva er ”det ondes problem”?
  3. Hva er ondskap? Hva er ondskap i Bjørneboes bøker? Vis med eksempler fra bøkene – både ideer om ondskap og eksempler på ondskap.
  4. Gir Bjørneboe noe svar på eller en løsning på det ondes problem?
  5. Pek på noen karakteristiske trekk ved skrivemåte og oppbygning av Bestialitetens historie.

 

eller

 

Jens Bjørneboe: Haiene (1974), Tarjei Vesaas: Kimen (1940) og Olav Duun: Medmenneske (1931)

  1. Hva er "det onde"? Gi eksempler fra bøkene på hva det onde kan være.
  2. Hva kan etter din mening ”det gode” være? Drøft og gi eksempler fra bøkene.
  3. Både i Kimen av Vesaas og i Haiene av Bjørneboe foregår handlingen innenfor et avgrenset område. Hvordan tolker du båten i Haiene og øya i Kimen?
  4. Sammenlikn de to bøkene m.h.t. fortellemåte, (språk, synsvinkel osv.), handlingsoppbygning og personskildring.
  5. Diskuter om noen bøkene gir noen forklaring på hvorfor onde ting skjer eller om de gir noen løsning på det ondes problem.
  6. Kommenter til slutt hva du legger i titlene Haiene, Kimen og Medmenneske.

B Provoserende litteratur gjennom tidene 


Agnar Mykle: Sangen om den røde rubin, Sigurd Hoel: Syndere i sommersol og Christian Krogh: Albertine

  1. Presenter kort bøkene.
  2. Hva er det som provoserer i disse bøkene?
  3. Bøkene er skrevet i ulike tider.

a)   Hvordan preger den historiske perioden både innhold, miljø og skrivemåte i de ulike bøkene?

b)   Diskuter med utgangspunkt i bøkene om (og hvordan) grensene for hva som provoserer har flyttet seg. (Kom for eksempel inn på mottakelse av bøkene. Gi gjerne eksempel på hva som virket provoserende i samtiden. Provoserer bøkene fortsatt? Er bøkene utdaterte eller fortsatt aktuelle? Hva ville forfatterne oppnå med bøkene, tror du? Osv.). Bruk eksempler og sitater fra bøkene for å illustrere.



C Samfunnets press på enkeltmennesket


Hans Jæger: Fra Kristianiabohemen, Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor og Amalie Skram: Forrådt

  1. Gjør kort greie for hva det vil si at ”samfunnet utøver press på enkeltmennesket”.
  2. Konsentrer deg gjerne om ett av verkene i oppgaven din. Du kan trekke inn de andre bøkene og sammenlikne når det passer.

a)   På hvilken måte utøver samfunnet press på enkeltmennesket i romanen?

b)   Hva blir resultatet av dette presset? Husk: Bruk eksempler og sitater for å underbygge påstander underveis.

  1. Diskuter til slutt om verkene antyder noen ”løsning” på problemene som tas opp, og sammenlikn evt. de løsningene eller svarene de gir.

D Kvinneroller i ”moderne tid”


Cora Sandel: Kranes konditori (1945), Bergljot Hobæk Haff: Heksen (1974), Karin Sveen: Døtre (1975) og Anne Karin Elstad: Senere Lena (1982)

  1. Presenter kort bøkene.
  2. Sammenlikn hovedpersonene i Heksene, Kranes konditori og Senere, Lena. Pek også på likheter og ulikheter ved situasjonen hovedpersonene er i.
  3. Hva synes du om måten mennene er skildret på i disse bøkene? Gi eksempler fra bøkene, men legg gjerne hovedvekten på én eller to av dem.
  4. Sammenlikn fortellemåte og språk i Kranes konditori og Senere, Lena.
  5. Heksene, Kranes konditori og Senere, Lena skildrer svært ulike samfunn og viser kvinnenes stilling i disse samfunnene. Viser bøkene noen utvikling? Begrunn!
  6. Er de problemene vi møter i Kranes konditori og Heksene fortsatt aktuelle i dag? Begrunn!

E Kvinneroller på 1800-tallet


Henrik Ibsen: Et dukkehjem (1879), Amalie Skram: Constance Ring (1885) og Amalie Skram: Forrådt (1893)

  1. Presenter bøkene og dramaet.
  2. Hva er det som gjør at forholdet mellom mann og kvinne blir vanskelig for "heltinnene" i Amalie Skrams romaner?
  3. Hva er konflikten i Et dukkehjem av Ibsen?
  4. "Mannen er like mye et offer som kvinnen i Skrams romaner", blir det hevdet. Kommenter påstanden, og drøft om den også passer på Ibsens Et dukkehjem.
  5. Vanligvis blir Et dukkehjem, Forradt og Constance Ring omtalt som "realistisk" og "naturalistisk" diktning.  Pek på trekk ved dramaet og minst én av romanene som viser dette.
  6. Kommenter til sist kort titlene på de tre bøkene dere har lagt opp.

F Fantasylitteratur


J.R.R. Tolkien: Simarillon, Tor Åge Bringsværd: Den enøyde (etter Snorre Sturlason) og Den eldre Edda. (Referanse: Jan W. Dietrichson: Beowulf-kvadet)

  1. Presenter kort verka.  Hva slags ”bøker” er det?
  2. Gjør greie for hvor Tolkien har funnet inspirasjon, og gi noen eksempler på at inspirasjonskilden kommer til uttrykk i boka.
  3. Gi en kort karakteristikk av 2–3 personer hos Tolkien.
  4. Sammenlikn med noen utvalgte personer i norrøn mytologi, slik de er skildra i Edda og/eller Den enøyde. I karakteristikkane må du bruke eksempel og/eller sitat fra tekstene. (Velg selv hva du vil legge vekt på: egenskaper, drivkraft, oppgaver, handlinger osv.)
  5. Hva ved stilen eller fortellemåten i verkene kan du framheve? Vil du si at skrivemåten virker inn på innholdet (eller leseren sin oppleving av det)?

G Fantastisk litteratur i ulike tider


Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden, Bull Hansen: Horngudens tale bd. 1 og 2 og J.R.R. Tolkien: Ringenes herre

  1. Presenter kort bøkene.
  2. Kommenter hovedpersonene:

a)   Hvordan vil du karakterisere Nils Klim?

b)   Karakteriser en eller to hovedpersoner i en av de andre bøkene. Bruk gjerne eksempel og sitat som illustrerer hvordan personene er.

  1. Sammenlikn Holbergs Nils Klims reise (…) og en av de andre bøkene.
  2. Hva vil du si er hovedforskjellene på Holbergs roman om Nils Klim og Bull-Hansens roman? Du kan ta for deg:

a)   handling eller oppbygging

b)   skrivemåte (synsvinkel og fortellesituasjon)

c)   samfunnsskildring

d)   bruken av det fantastiske (Hvordan fungerer det fantastiske? På hvilken måte er dette en fantastisk verden? Hva oppnår Holberg/Bull Hansen med å bruke en fantasiverden? Har denne verden noe til felles med vår? Begrunn!)

e)   Kommenter tema og evt. budskap.

 

Nb! Oppgave F og G kan også være sjangeroppgaver.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar