fredag 24. januar 2014

Særemne kan være slitsomt! :-)

Å skrive fordypningsoppgave i norsk er ikke alltid like enkelt. Møt "Yngve" som forteller om sitt traumatiske møte med oppgaven som tidligere ble kalt "særemnet".


 
Videoen er laget av Deichman, og du kan lese mer her.

fredag 17. januar 2014

Justismordets retorikk av Dragvoll, Ekeland og Linneberg

I denne boken viser forfatterne Johan Dragvoll, Bjørn C. Ekeland og Arild Linneberg hvordan økt kompetanse på litterær fortolkning i norsk rettsvesen, kan forhindre at justismord blir begått.

Forfatterne er forskere ved Universitetet i Bergen, der de arbeider med humanistiske rettsstudier; rettsvesenet sett fra en humanvitenskapelig synsvinkel.

"Alle" er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff, og hva er rettferdighet? De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord.
Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord?

Justismordets retorikk handler om dette. Nærmere bestemt handler Justismordets retorikk om fortellingenes betyning i retten, og om retten som teater. Enhver dom i en rettssal forutsetter nemlig ei fortelling som svarer på den klassiske retorikkens seks spørsmål: Hvem gjorde hva når hvor hvordan og hvorfor?

Denne boka er skrevet av tre litteraturvitere. Hvorfor? Når vi har med justismord å gjøre, er de fortellingene som fortelles i retten falske, eller fiktive: oppdiktede, diktning! Hvordan slik diktning oppstår i retten er denne bokas hovedemne.
Justismordets retorikk tar for seg justismord generelt, men også både gamle og nye, kjente og ukjente, mulige eller sannsynlige justismord fra Ridder Blåskjeg til i dag. Stemoren, Tengs, Treholt, Torgersen, Liland og Moen er rettssaker som vies spesiell oppmerksomhet.

Når fortellingene utvikles i retten, utfolder de seg som et teater som spenner fra farse og komedie til absurd drama. Rettens teater er alltid et drama som munner ut i dommen. I tilfellet justismord, er dommen feil, da er teateret i retten en tragedie.

mandag 13. januar 2014

Fredrikke Marie Qvam. Rabaldermenneske og strateg. Av Magnhild Folkvord

Qvam har stort sett bare vært kjent som stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), men ifølge forfatteren av denne biografien, Magnhild Folkvord, var hun trolig like viktig som Gina Krog i kampen for kvinnelig stemmerett. I denne biografien forsøker hun å plassere Qvam på det øverste galleriet av norske «strateger».
Forlaget skriver om denne boka:
Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) var en av de helt sentrale strategene i kampen for full stemmerett for kvinner. Som leder for flere kvinneorganisasjoner stod hun i spissen for stemmerettskampen for kvinner på slutten av 1800-tallet. Målet ble nådd i 1913, men det satte ikke på noen måte punktum for Qvam sitt politiske og organisatoriske engasjement. Qvam ble ikke uten grunn kalt Korridorenes Dronning, og hun påvirket gjerne landets ledende menn ved å gå gjennom konene deres. 

Selv var Fredrikke Marie Qvam gift med Ole Anton Qvam, en sentral Venstre-politiker. Mye sykdom, to barn som døde tidlig, en sønn som døde av tuberkulose 25 år gammel, og et dødfødt barn satte et sterkt preg på livet hennes.